Diktanalyse av "Godnat"

”Godnat” av Henrik Wergeland

Godnat! Godnat!
Kryb under dit dækken
med nelliker stukket, med roser besat,
med sølvhvide blade paa bringerbærhækken!
Imorgen igjen, hvis Gud saa vil,
vækkes du op af fuglenes spil



Henrik Wergeland er en av Norges største diktere og lyrikere gjennom tidene. Faren til Henrik, Nicolai Wergeland, gav sønnen lov til å utfolde seg slik han selv ønsket etter Jean Rousseaus prinsipper om barneoppdragelse. Han ble sjeldent kritisert for det han gjorde, og ble både møtt med toleranse og oppmuntring. Da Henrik var voksen ble han sett på som smågal og vill, og han hadde det for seg at han selv var den smarteste og alltid hadde rett. Da Henrik var ni år flyttet familien fra Kristiansand til Eidsvoll.
Mange mener at Henrik Wergeland er Norges viktigste dikter. Henrik Wergeland ble født 17. Juni 1808 og døde i Christiania 12. Juli 1845.
Diktet ”Godnat” ble gitt ut i Henrik Wergelands samlede skrifter-2. Bind 1833-1841. Diktet er fra diktsamlingen "Guldkorn".

Handlingen i dette flotte diktet er om Henrik Wergelands oppfatning av det å legge seg for kvelden. Jeg synes Wergeland beskriver så fint og behagelig hvor godt det egentlig kan være å legge seg noen ganger. Tittelen forteller mye om hva diktet vil handle om, men jeg tror også at forfatteren har valgt tittelen for at vi skal vite hva diktet handler om på forhånd slik at vi kan leve oss inn i diktets følelser. I diktet er det enderim slik at ordene rimer i slutten av verselinjene.

De to siste linjene: ”I morgen igjen, hvis Gud saa vil, vækkes du op af fuglenes spil” syns jeg setter et litt annerledes preg på diktet ved at alt ikke er sukkersøtt, bløtt og mykt, men at hvis man har (etter min mening) oppført seg pent og hvis Gud vil, så vekkes man opp av fuglenes spill. Men, Wergeland gjør alt mykt og bløtt igjen ved den siste linjen.
Diktet begynner med ”Godnat, godnat” som i og for seg er en gjentakelse. Men ellers i diktet er det ingen gjentakelser, slik at det kommer ny informasjon i hver strofe.

”Med nelliker stukket, med roser besat” tror jeg er et slags symbol på blomster som dufter godt og som gjør godt for nattesøvnen. Flere ganger har jeg sett nelliker og roser brukt i sammenheng med søvn. På mitt sengetøy står det F. Eks ”God aften, god natt, sov under ditt dekke, med nelliker stukket og roser besat” som etter min mening kan være basert på Wergelands dikt. Virkemidlene i teksten er flere. Uten og helt vite hvorfor syns jeg at diktet blir enda mer vakkert siden det er så gammelt og Wergeland skrev på ”gammel norsk”. Han bruker spil i stedet for spill, besat i stedet for besatt og slikt. Dette var selvfølgelig sånn de skrev på Wergelands tid, men jeg syns likevel at dette språket gjør diktet enda vakrere og flottere. Virkemidlene i teksten er nelliker, roser og bringebærhekken som alle er vakre og forskjellige blomster som jeg tror Wergeland bruker som en metafor på søt søvn.

Diktet er et beskrivende dikt som jeg tror skal fremkalle harmoniske følelser hos leseren. Med diktet fremhever Wergeland at han vil at vi skal glemme det hverdagslige forholdet flere har til å legge seg, slik at vi får et nytt perspektiv på hvor flott og behagelig det kan være å sove. Temaet i teksten er, etter min mening, de gode følelsene som bør vekkes til live når vi skal legge oss og få ny energi. Jeg syns diktet vekker følelser som kjærlighet, lykke og glede.

Konklusjonen min er at Wergelands dikt er et veldig fint dikt. Jeg syntes det mest karakteristiske ved det er de fine symbolene ”roser” og ”nelliker” som Wergeland bruker om søvn. Diktet fremhever de gode følelsene ved det å sove, som jeg tror mange glemmer i en travel hverdag.

Grunnen til at jeg valgte Henrik Wergelands dikt er fordi jeg syntes deg var så vakkert og fint. For å være ærlig er det blitt et av mine favorittdikt under denne analysen!